Relasjonsorientert klasserom

Med selvregulering menes evnen til å tåle og håndtere egne følelser, evnen til å skyve vekk distraksjoner, og være oppmerksom på noe bestemt over tid. Det handler også om evnen til å utsette noe du har lyst til å si eller gjøre. Vi vil påstå at skolens struktur krever en grad av selvregulering fra elevene som til dels er urealistisk. Elever skal sitte mye stille, de skal følge med, vente på tur blant mange andre elever, la være å si noe, unngå å la seg distrahere av andre, og tåle trøtthet eller andre ting som kan skje med kroppen.

Elevene skal også være med å ta ansvar for egen læring som forutsetter en god del selvregulering. Det viser seg naturlig nok at elever som er flinke til å selvregulere, ofte gjør det bedre på skolen enn de elevene som strever med selvregulering. Alle lærere ønsker trygge elever som er produktive, arbeidsomme og følelsesmessig kompetente.

Elevers følelser er drivkrefter i læringen, fordi følelser gir motivasjon, ro og bedre kognitiv fungering. Skolen spiller en nøkkelrolle i å videreutvikle og lede prosessen til en mer ferdigutviklet hjerne. Som lærer må du håndtere elevens følelser og formidle kunnskap på en forståelig måte. Følelsesmessig trygghet er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, tillit, utholdenhet, oppmerksomhet, og for evnen til å forplikte seg og følge beskjeder og avtaler – og å regne matematikk.