Forskersamfunnets syn på mobbeproblematikken har utviklet seg i løpet av de siste tiårene. Fra en forholdsvis ensidig vekt på individuelle kjennetegn blant elever som er direkte involvert i mobbing, har perspektivet på mobbing blitt utvidet ved å inkludere gruppedynamikken og den sosiale konteksten der krenkelser og mobbing finner sted.
Forskning understreker viktigheten av å forstå hvordan faktorer i individet, på gruppenivå, i nærmiljøet og på mer overordnede nivåer henger sammen og derved bidrar til mobbeproblematikken. Mobbing, som alt annet, foregår i en kontekst og må derfor forstås som en del av et komplekst sosialt samspill i klasser eller grupper av barn. Sentralt i dette er kunnskap om gruppeprosesser, jakt etter status i sosiale hierarkier og eksklusjonsmekanismer som kan oppstå.