Hvis samtalen låser seg

Når f.eks. mobbing skjer er det mange følelser involvert, både for den/de som er utsatt og for den/de som utsetter noen for mobbing. Foreldre, andre ansatte og medelevers meninger, støtte og involvering vil også kunne påvirke den enkelte elevs motivasjon for, og opplevelse av samtalen. Det kan være mange årsaker til at dialogen blir fraværende og samtaleflyten stopper opp. 

Eleven kan for eksempel la være å svare, gå i forsvar, bagatellisere eller bli helt taus. Den voksne kan la frustrasjonen sin komme til uttrykk på en slik måte at eleven blir utrygg og samtalen stopper opp. Skulle dette skje, kan følgende tiltak være aktuelle for å få samtalen på sporet igjen:

• Anerkjenn elevens følelse. Bekreft at du forstår at denne type samtale kan være utfordrende. “Jeg kan godt forstå at denne samtalen kan være vanskelig, og at du kan bli både sint og frustrert”.
• Tål avvisning og vis at du fortsatt er der og vil samarbeid med eleven.
• Hold fokus på å skape ro. Noen ganger kan det være nok at vi stopper opp og bekrefter elevens opplevelser og følelser.
• Pause. Noen ganger kan det være godt med et avbrekk når følelser tar tak og alt stopper opp. Det kan være alt fra en liten pause der dere henter inn drikke. Det kan være at samtalen trenger lengre pause før den kan komme i gang: En time, neste dag. Det kan også være å skifte kontekst, gjøre noe annet. Ta en biltur, en spasertur, kaste ball e.l.
• Invitere til samarbeid med vekt på at den voksne ønsker å finne løsning sammen med eleven. “Vi stopper opp nå, men jeg vil gjerne treffe deg i morgen/om en time og snakke videre med deg for vi må finne en løsning sammen.”
• Støtte inn i samtalen? Er det noen som kan gi eleven trygghet og god støtte inn i samtalen?
• Fokus på løsning i samarbeidet med utgangspunkt i elevens opplevelse. Kommuniser tydelig at det aller viktigste når f.eks. mobbing skjer er at elevens egen opplevelse av det som har skjedd er i sentrum for tiltak som settes inn. Denne type kommunikasjon skaper trygghet og kan gjenskape tillit. Det betyr selvsagt ikke at en må være enige om alle løsninger, men måten du kommuniserer i dette utfordrende landskapet er avgjørende for at samtalen ikke skal stoppe opp. “Jeg kan godt forstå at du tenker sånn, men i denne situasjonen er vi nødt til å holde fast ved at du må …”. “Her er vi nok uenige, men det er ikke farlig. Dette skal vi finne ut av. Hva tenker du om…” 

Alle stopp i samtaler omkring mistrivsel eller mobbing som har skjedd, er den voksnes ansvar å få i gang igjen. Det betyr ikke at det er lett, men det betyr at den voksne ikke slipper taket, håper på bedring en eller annen gang eller satser på at eleven selv tar initiativ etter hvert.