Samarbeid

Skolen bør bidra til tverrfaglig samarbeid, og en helhetlig oppfølging av elever. I arbeidet med et trygt og godt skolemiljø, kan det være nødvendig at skolen samarbeider med andre profesjoner, både på og utenfor skolen. Tverrfaglig samarbeid er også viktig i det systematiske arbeidet med å følge opp elever som har utfordringer som gjør at de trenger hjelp både fra skolen og instanser utenfor skolen.

I arbeidet med enkeltsaker er det viktig å huske på reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 flg. Dersom skolen har taushetsplikt, må de innhente samtykke for å kunne formidle taushetsbelagt informasjon.

Samarbeid med skolehelsetjenesten

Barn som blir utsatt for mobbing kan få alvorlige psykiske og psykosomatiske ettervirkninger av hendelsene. Det er viktig at skolen skaffer seg kunnskap om de skadelige ettervirkningene mobbingen kan få, og er oppmerksom på dette når elever utsettes for plaging og mobbing. Samarbeid med skolehelsetjenesten blir ofte et aktuelt tiltak i disse sakene. Tjenestens helsefaglige kunnskap kan være et viktig bidrag til skolenes arbeid for å få til en god oppfølging. At lærerne og helsesykepleier har ulike faglige ståsteder, gjør at helsesykepleier kan utgjøre en merverdi med tanke på forebygging og intervensjon knyttet til helsemessige utfordringer. Men det betinger at de etablerer gode samarbeidsrelasjoner, der de kan utnytte denne merverdien.

Oppfølgingen fra skolen må vare helt til eleven opplever skolemiljøet sitt som trygt og godt igjen. Skolen må alltid ta høyde for at det kan være behov for en langvarig oppfølging. Selv om mobbingen er avsluttet, kan risikoen for senskader være tilstede. Oppfølgingen kan handle om bearbeiding av traumer, faglig hjelp dersom mobbingen har ført til tapt læring, hjelp til å få venner og trening i å være aktiv i læringsmiljøet. Det er viktig at de som skal følge opp er klar over at restitueringen kan være langvarig og kreve innsats fra mange aktører. Skolen må derfor vurdere behovet for en rekke ulike tiltak, inkludert behovet for tiltak fra aktører med annen faglig kompetanse og tilbud, utenfor skolen. Helsesykepleier er en av disse, men i alvorlige tilfeller kan eleven også ha behov for terapeutisk oppfølging fra for eksempel kommunepsykolog eller i psykisk helsevern for barn og unge, BUP. Ved henvisning kan helsesykepleier bistå, slik at eleven får tilgang på nødvendig hjelp og oppfølging.

Da målet må være å rehabilitere og resosialisere den som har blitt mobbet tilbake i sitt sosiale miljø, bør skolen tilrettelegge for å få til et godt samarbeid med tjenestene som følger opp eleven. Skolehelsetjenesten skal bidra gjennom universelle, gruppe- og individrettede tiltak. I skoler med dårlig trivsel og mye mobbing bør det settes i gang tiltak på universelt nivå som fremmer et trygt og godt miljø i skolen. I den nasjonale faglige retningslinje for skolehelsetjenesten, anbefales det at tjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø.

Eksempler på hvordan skolen kan involvere helsesykepleier:

• Være en samtalepartner for lærer i oppfølgingen av elever etter mobbing.
• Bistå i oppfølging av enkeltelever sammen med lærer.
• Delta med faglige innlegg på foreldremøter.
• Tilby undervisning på ulike helsefaglige temaer i klasser med et utrygt klassemiljø.
• Tilby foreldre råd om hvordan de best kan støtte barna sine i et utrygt klassemiljø.
• Støtte til lærer i arbeidet med læringsmiljøet, for eksempel når det gjelder relasjon lærer-elev, relasjoner mellom elever, når elever skal trene på samhandling, i arbeidet med kultur for læring og i samarbeidet mellom skole og foreldre, i elev-relaterte forhold.

Skolen kan bestemme en fast struktur (for eksempel en tverrfaglig ressursgruppe), der helsesykepleier, blant andre, deltar for å mer effektivt bistå i oppfølgingen av de som blir utsatt for mobbing på systemnivå og individnivå. For å utveksle taushetsbelagt informasjon kreves samtykke. På individnivå er det en forutsetning at eleven/foreldrene samtykker før skolen og helsesykepleier utveksler taushetsbelagte opplysninger. Helsesykepleier er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21. Denne taushetsplikten er strengere enn taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 flg.

Spørsmål til refleksjon

• Hvilke erfaringer har dere med samarbeidet mellom skolen, helsesykepleier og andre tjenester, generelt?
• Hva er forutsetninger for et godt samarbeid?
• Hva kan være utfordringer for at samarbeidet kan fungere og hva kan være løsninger på dette?
• Hvilke erfaringer har dere med samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen når det gjelder psykososialt miljø og mobbing og oppfølging av den som blir utsatt for mobbing?
• Hvilke behov for støtte har skolen fra skolehelsetjenesten, og hva kan tjenesten tilby?
• Hva er nødvendige grep for å sikre et hensiktsmessig samarbeid? 

Det kan være nyttig å jobbe med ulike refleksjonsspørsmål sammen med skolehelsetjenesten. Hva kan en konkret samarbeide om, hva kan helsetjenesten tilby, og hva ønsker skolen støtte til? Hvordan kan forventninger samstemmes, roller avklares og innsatsen planlegges?