Åpenhet, tålmodighet og bevissthet

For at de voksne ved skolen skal kunne oppdage om elever ikke har det trygt og godt på skolen, er relasjonen til eleven avgjørende. Der relasjonen mellom elev og den voksne ved skolen er trygg og tillitsfull er samtale omkring hendelser knyttet til mistrivsel, mobbing eller andre krenkelser lettere enn der relasjonen er preget av dårlige erfaringer og mistillit. Noen elever er mer sårbare og stille enn andre, og vil trenge mer tid og trygghet for å våge å snakke. Andre elever er redde for at de voksne skal bli sint og for å få kjeft.

Det aller viktigste den voksne kan gjøre er å være anerkjennende, åpen og tålmodig i møte med usikkerhet, bekymring og taushet. Samtalen er helt avgjørende i alle faser i arbeidet for et trygt og godt miljø, og mot mobbing. Den er døråpneren for at tiltak kan iverksettes, og den er utgangspunktet for at de voksne ved skolen skal få tilgang til elevens subjektive opplevelser av det som har skjedd. Bevissthet hos den som leder samtalen er viktig nøkkel.

Tenk over:

1. Din rolle. Alle ansatte ved skolen har ansvar for å ha samtaler med elever. Alle voksne ved skolen har ansvar for å lytte til elever som forteller om sine opplevelser, uavhengig av hva den voksne måtte mene om hendelsen, atferden og eleven. 
2. Samtaletype. Samtalen kan være spontan eller planlagt, og vil også være preget av dette blant annet med hensyn til hvor samtalen er, hvem som deltar og tidsramme. Uavhengig av dette: Der elever formidler sin opplevelse skal samtalen være dialog og ikke forhør. Det er elevens opplevelse som er i sentrum, og ikke den voksnes ideer, refleksjoner og opplevelse av relasjoner/hendelser. 
3. Rammer. Der det er en spontan samtale som oppstår i klasserom må den voksne ta ansvar for at andre som ikke skal involveres i samtalen ikke overhører det som blir sagt. Da kan det å si: ”vent litt, vi går inn på dette grupperommet her”, eller på annen måte trekke seg unna elever/ grupper være aktuelt. Noen ganger kan den spontane samtalen ende opp med at en der og da involverer andre elever etter samtalen med eleven. Men her må det utøves skjønn etter situasjon, relasjon og kontekst. I den planlagte samtalen kan det være elev eller den voksne som har tatt initiativ. Da er det viktig å tenke gjennom:

• Hvor kan samtalen foregå slik at avbrytelser og uro forhindres i størst mulig grad? Hva er et trygt og kjent sted for eleven?
• Det fysiske: Lys, luft, stolplassering (avstand, nært).
• Hvem skal delta? (foreldre, andre lærere, rektor, samarbeidspartnere, elever).
• Hvis du noterer: Åpenhet om hvorfor og hva du noterer.