Tiltak individ
Å lytte
Når du som voksen i relasjon til elever lytter, tar du ansvar. Du tar ansvar for din egen fininnstilling til eleven, og ansvar for å handle med bakgrunn i samtalens innhold. Åpne og undrende spørsmål, interesse og vennlighet er sentralt for å få en god samtalestart. I skolen handler det om en grunnleggende holdning om at den voksne er den ansvarlige for relasjon og kommunikasjon. En holdning som vil vise seg i kroppsspråk og høres gjennom oppfølgingsspørsmål, interesse i stemmen og ord som bekrefter at opplevelsen er lyttet til og tatt på alvor.
Når vi lytter hører vi mer enn det verbale budskapet, vi lytter bak ordene. Og ved å lytte gir vi elevens opplevelse plass. Forutsetningen for å klare dette er at vi må sette våre tanker, følelser og svar til side for å klare ”å ta inn” den andres budskap. Det å lytte er ikke passivt, men aktivt. Det handler om konsentrasjon og fokus. Lytting er et begrep som det er lett å lese raskt forbi rett og slett fordi vi tror vi kan alt om det, fordi vi har hørt det mange ganger og fordi det er blitt en del av hverdagsspråket. Lytting er ikke lett, og ingen får det til bestandig. Det sentrale i å lytte til elevers opplevelse er:
1. Å være mottakelig
Å lytte handler om å være mottakelig. Dersom jeg har gjort meg opp en mening før denandre i det hele tatt har fått fortalt sin historie, er jeg ikke mottakelig. Da svarer vi ofte sånn lett henslengt med noen automatiserte voksen-svar: «Sier du det, ja. Ja, det var sikkert vanskelig.» Tonefall og kroppsspråk vitner om noe helt annet enn ordene som ramler ut av oss. Det er ikke å lytte. Er det slik at irritasjonen min fra tidligere erfaringer med eleven preger det jeg lytter til, og det jeg redigerer bort underveis? Er det slik at elevens opplevelse blir bagatellisert fordi jeg ikke tror på det som blir sagt, ikke kjenner det igjen eller synes det er overdrevent? Hvis jeg gjør det, lytter jeg ikke, og elevens opplevelse blir ikke tatt på alvor.
2. Å være interessert i å forstå
Å lytte krever at den voksne er interessert i å forstå elevens opplevelse av det som har skjedd/ hvordan hun/han har det. For å kunne forstå deg må den voksne ha et ønske om å forstå for deretter å ta et valg om å ta elevens opplevelse på alvor. Mange vil kanskje si at dette er en selvfølge for de ansatte i skolen, men det er det ikke. Elever selv rapporterer at de opplever at f.eks. mobbing ikke blir tatt på alvor, og beskriver de voksne som likegyldige og bagatelliserende til deres opplevelse av mobbingen.
3. Å være oppmerksomt til stede
Å lytte handler om å være oppmerksomt tilstede. I skolehverdagens høye tempo er det noen ganger det passer dårligere enn andre ganger når elever vil dele sine opplevelser. Når elever opplever at krenkelser skjer er det de voksnes plikt å stoppe opp og lytte, uavhengig av travelhet. Da må de ta seg tid. Oppmerksomt nærværende voksne er klar over travelheten, men klarer å gi eleven opplevelse av nærvær. ”Så flott at du sier fra, Kristian. Du ser at jeg er litt i fart akkurat nå, men jeg setter fra meg dette først, så setter vi oss ned her- så skal du og jeg finne ut av dette her.” ”Jeg hører at du vil fortelle meg noe viktig, Stine- og jeg vil gjerne høre på deg. Det sitter noen å venter på meg i et møte som starter om fem minutter, så vi får starte nå- så må vi nok fortsette denne samtalen litt seinere på dagen. Det finner vi ut av.” Oppmerksomt nærværende voksne er bevisst sine egne følelser og hvordan de preger samtalen.
Når alle disse punktene følges vil det være en naturlig konsekvens at samtalens innhold følges opp. Dette kommuniseres tydelig til eleven. Det er ikke slik at en nødvendigvis vet alt hva som er lurt å gjøre etter en samtale, men uansett er det utrolig viktig at eleven er med i avslutningen av samtalen i forhold til følgende temaer:
Dette noteres ned og leses opp sammen på slutten av samtalen.