Samarbeid med skolehelsetjenesten

Bekymringsfullt fravær

Skolehelsetjenesten og skolen bør sikre at de har en felles forståelse om hva som er bekymringsfullt fravær. Bekymringsfullt fravær kan for eksempel være:

• Hyppig fravær
• Økende fravær
• Fravær knyttet til en bestemt ukedag
• Høyt fravær i enkelte fag, for eksempel i gym

Fraværet kan være bekymringsfullt selv om det er gitt melding om fraværet. Bekymringsfullt fravær er en av flere faktorer som kan gi økt risiko for frafall. Andre risikofaktorer er fallende skoleprestasjoner, faglig svakhet, psykiske og fysiske helseplager og svakt sosialt nettverk.

Oppfølging av elever med bekymringsfullt fravær

Tidlig intervensjon er viktig for å hindre at fraværet blir et mønster og at tilleggsproblemer oppstår. Skolehelsetjenesten bør støtte skolen i å følge opp risikoutsatte elever og elever med bekymringsfullt fravær ved å

• Sikre at tjenesten blir involvert tidlig i oppfølgingen av enkeltelever og grupper med bekymringsfullt fravær.
• Bli enig med skolen om hvilke tiltak skolehelsetjenesten kan tilby. Skolehelsetjenesten kan for eksempel følge opp aktuelle elever med samtaler, individuelt eller i grupper, og tilby besøk hjemme hos utsatte elever.
• Drøfte problemstillinger/tilfeller anonymt med skolen. Før skolehelsetjenesten kontakter skolen angående navngitte elever eller elever som enkelt kan identifiseres, skal skolehelsetjenesten hente inn samtykke fra eleven og/eller foreldrene.
• Vurdere å henvise elever til fastlege, spesialisthelsetjeneste eller andre institusjoner
• Vurdere samarbeid med fysioterapeut, for eksempel ved oppfølging av elever med høyt fravær i gym.
• Vurdere tverrfaglig samarbeid med for eksempel NAV, barnevernstjenesten, Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og lavterskeltilbud for psykisk helse.

Fremme psykososial miljø

Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens bidrag i arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen. Skolehelsetjenesten bør også ha oversikt over trender og utvikling i miljøet på skolen og i lokalmiljøet for å kunne iverksette sekundærforebyggende tiltak når det er nødvendig.

Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø fremmer trivsel og forebygger mobbing. Skolehelsetjenesten bør være kjent med skolens planer for et godt skolemiljø, og bidra til at barn og unge opplever mestring og tilhørighet. Samarbeidet med skolen bør dreie seg om å skape trygge og inkluderende fellesskap rundt barna der alle elevene tar ansvar for et trygt og godt psykososialt miljø i klassen og på skolen.

Skolehelsetjenesten bør blant annet bidra i arbeid med å:

• Normalisere mangfold i elevgruppen.
• Tilpasse skolens utearealer til elevenes behov, for eksempel for å gi mulighet til fysisk aktivitet og lek.
• Tilrettelegge for gode rammer rundt skolemåltider.
• Følge opp barn og ungdommer som har det vanskelig.
• Sikre medvirkning og involvering fra barn og foreldre i arbeidet.
• Bidra i undervisning om tema som for eksempel psykisk helse, vold, overgrep og omsorgssvikt, ernæring og fysisk aktivitet.
• Sørge for at elevene er kjent med skolehelsetjenestens tilbud.

Kilde: Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Forebygge mobbing og mistrivsel

Skolehelsetjenesten bør bidra til:

• Tidlig innsats gjennom ekstra oppfølging og støtte i klasser, i grupper eller på individnivå når det er nødvendig.
• Oppfølging av elever på individnivå ved behov, for eksempel barn eller ungdommer som blir mobbet eller selv mobber.

Mobbing og trivsel bør tas opp i helsesamtale med den enkelte elev.

Skolehelsetjenesten bør tilby barn og ungdom oppfølgingssamtaler, og henvise dem videre til for eksempel fastlege eller psykolog ved behov.

De ansatte i skolehelsetjenesten er omfattet av plikten til å varsle rektor dersom de har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Varslingsplikten går ikke foran taushetsplikten. De ansatte i skolehelsetjenesten må derfor som hovedregel innhente samtykke fra eleven, eventuelt fra foreldrene, dersom de skal gi informasjon videre til rektor.

Kilde: Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.