Læringsprosesser

Formålet med miljøløypene er å skape organisatorisk læring og skolebasert kompetanseutvikling. Læring blir ofte definert som «en vedvarende endring i atferd, eller kapasitet til å handle på en bestemt måte, som et resultat av praksis eller andre former for erfaring» (Shunk, 1996, s. 2). Miljøløypene gir ikke bare teoretisk læring, men skal også føre til utvidet kapasitet til å handle på bestemte måter. Læringsressursene fokuserer både på læring for den enkelte og for skolen som kollektiv, og legger til rette for kollektive læringsprosesser hvor læring også skjer i samspill med ledere og kollegaer. En slik læring er i større grad sosial og kontekstuell, og det krever at flere aktører samhandler i fellesskap i den konteksten deltakerne befinner seg i.

Hensikten med denne prosessen er å utvikle skolens samlede kapasitet i å avdekke og håndtere alle krenkelser, og bygge et trygt og godt skolemiljø i tråd 11 med gjeldende regelverk. Læringsprosessene som modellen nedenfor viser knytter seg til faktorer som er avgjørende for å lykkes med individuell og kollektiv kvalitetsutvikling, blant annet (Timperley 2007):

• Aksjonslæring i repeterende sykluser
• Rapportering/skriftliggjøring av individuelle og kollektive refleksjoner knyttet til praksisutprøving
• Kunnskapsinput (tekst/video evnt m/oppgaver)
• Erfaringsdeling

Modell

Modellen under som viser prosessene det legges opp til i de ulike løypene:

Man starter med en tilstandsvurdering der situasjonen nå utforskes. Deretter setter man seg inn i ulike kunnskapselementer. Disse kan være både teoretisk eller praktisk rettet. Disse arbeider man med både individuelt og kollektivt. For å få til endring, er det ikke tilstrekkelig med kunnskap. Kunnskapen må omsettes i handlinger gjennom utprøving. Erfaringene fra utprøving må reflekteres over og diskuteres med kolleger, og man kan så vurdere "ny" og nåværende tilstand etter utprøvingen.