bloggform

Tiltak individ

Introduksjon tiltak individ

Oppgave

Oppgave

Individbaserte tiltak og mobbing

Under Tiltak miljø legges det vekt på å utvikle et tiltaksrepertoar rettet mot å reetablere et inkluderende læringsmiljø. Her skal dere trene på tiltak rettet mot enkeltindivider og foreldre. Det betyr mye at elevene erfarer at læreren strekker seg langt for å hjelpe elevene tilbake på rett spor med respekt og varme. Når man korrigerer elevers atferd privat og med varsomhet, sørger man for at elever slipper å tape ansikt foran klassen. Det gjelder å lete etter de proaktive strategiene i arbeidet med reetablere et trygt klassemiljø.

Noen ganger kommer man på etterskudd som klasseleder og elevene trenger en ekstra påminnelse eller prat med en voksen.

Det er en utfordring for skolen å gjøre elever klar over at de kan utvikle evnen til å ta kontroll over eget liv. Dette krever gode rollemodeller, trygge relasjoner og mye oppmuntring fra voksne og medelever. I dette nettkurset er vi opptatt av elevperspektivet og at læreren søker etter elevenes oppfatning av sin situasjon. Bruk av logg i klassen kan være et godt verktøy, men noen ganger må vi finne tid til en samtale.

Mobbing

Mobbing og andre krenkelser bør forstås både ut fra et individ- og systemperspektiv, og ses i sammenheng med individuelle og kontekstuelle forhold. Lund, Helgeland og Kovac (2017) definerer mobbing slik:

Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.

Fellesskapet er altså avgjørende, og dermed blir også de miljøbaserte tiltakene ekstra viktige, men samtidig trenger vi i de aller fleste situasjonene også å iverksette individbaserte tiltak, og det er dette repertoaret vi skal fokusere på i denne modulen. Denne læringsressursen ønsker å gi et rikt repertoar av tiltak som kan benyttes der læringsmiljøet er i ubalanse og/eller elever opplever krenkelser.

I denne miljøløypa ha fokus på samarbeidet mellom skole og hjem i det forebyggende arbeidet.

Et inkluderende læringsmiljø er avhengig av at hjem og skole drar i samme retning. Skolen er avhengig av foreldrenes tillit. Foreldrenes involvering i elevenes skolegang påvirker elevenes faglige og sosiale læringsutbytte. Det er derfor viktig at foreldre støtter opp under egne barns utvikling og læring på skolen. Dette kan foreldre gjøre ved å følge opp barnas skolearbeid i hverdagen og samarbeide nært med barnas lærere. Samarbeidet er et gjensidig ansvar, men det er skolen som skal ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet. Det kommer hvert år nye foreldre inn i skolen, og de bør møte en skole med gode samarbeidsrutiner.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole vil kunne være forebyggende og problemløsende i forhold til sårbare elever og foreldre, eller i forhold til elever som strever i relasjon til andre. Alle elever, foreldre og lærere profiterer på en god samarbeidsrelasjon mellom hjem og skole. Når elevene ser at lærerne og foreldrene har en god relasjon, bidrar dette positivt overfor elevene og virker preventivt i forhold til negative grupperinger og hierarkier i klassen.

Målet er å etablere trygge foreldregrupper der foreldre har tillit til hverandre, og vet hva som forventes når skolen skal forebygge og håndtere skolemiljøsaker.

I denne filmen snakker Inger Bergkastet om trygghet, inkludering og sosial læring i arbeidet med fagene. Inger Bergkastet er seksjonssjef i læringsmiljøteamet i Oslo kommune.

I denne boka finner du filmer med tre ulike personer som snakker om skolemiljø. Utgangspunktet for filmene, og for hele dette kurset, er hovedpoenget fra lovverket om at elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Et trygt og godt skolemiljø handler blant annet, men ikke bare, om at vi skal ha nulltoleranse for krenkelser. Det handler altså slettes ikke bare om fravær av mobbing. Måten vi definerer krenkelser og mobbing på vil avgjøre hvor stor del av det trygge og gode skolemiljøet som handler om fravær av disse fenomenene, og definisjoner av begrepene er i stadig utvikling.

Før du ser filmene, må du tenke over din egen forforståelse.

Hva kjennetegner et trygt og godt skolemiljø?
Hvor god innsikt har jeg i elevenes opplevelse av skolemiljøet?
I hvilken grad tenker jeg at et trygt og godt skolemiljø handler om fravær av mobbing?

Hvem skal følge med?

I regelverket benyttes uttrykket «alle som arbeider på skolen» til å beskrive personkretsen som omfattes av følge med-plikten.

Ordlyden «alle som arbeider på skolen» omfatter først og fremst alle med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier. Dette gjelder blant annet lærere, ansatte i skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter osv. En ansatt skal omfattes av aktivitetsplikten uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kortvarig eller langvarig.

Ordlyden gjelder også for andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til elevene eller skolen. Avgjørende er at personen oppholder seg jevnlig på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen, at han eller hun har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen. Helsesøster på skolen og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste som regelmessig oppholder seg på skolen, er derfor omfattet av aktivitetsplikten. Aktivitetsplikten omfatter derfor også personer med et ansettelsesforhold hos en ekstern tjenesteleverandør, det vil si alt fra vaktmestere, renholdere og kantinemedarbeidere til forskjellige aktivitetsledere og kursholdere i skolefritidsordningen. Om personen mottar lønn for arbeidet er ikke avgjørende. Også frivillige, lærlinger og praksisstudenter er omfattet av aktivitetsplikten.

Det kreves mer av en person som har en omsorgsrolle overfor elevene enn det kreves av personer med andre typer arbeidsoppgaver på skolen. Dette innebærer at det for eksempel må kreves mer av en lærer, miljøarbeider eller en rektor, enn det som kreves av en vaktmester eller renholdsarbeider.

Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som befinner seg på skolen mer tilfeldig. Eksempler på dette kan være personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten. Heller ikke bussjåfører eller drosjesjåfører i tjeneste på skolebuss og/eller skoleskyss er omfattet av aktivitetsplikten.

Hvem skal undersøke?

Plikten til å undersøke saken hviler på skolen. Hvilke ansatte som skal undersøke saken på vegne av skolen må fastsettes konkret. Det skal framkomme i den skriftlige planen til skolen hvem som er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelser. Noen ansatte vil ut fra sin rolle, kompetanse eller stilling ved skolen ha en mer sentral posisjon og i større grad være involvert når skolen skal undersøke en sak. Skoleledelsen eller kontaktlæreren har for eksempel et større ansvar til å undersøke saken enn de andre ansatte.

3. Utdypning av regelverket om å følge med og undersøke

I rundskrivet Skolemiljø Udir-3-2017 utdypes regelverket, og vi har hentet utdypninger som er særlig relevante for aktivitetspliktene «følge med» og «undersøke».

Plikt til å følge med

Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Følge med-plikten er nødvendig for at alle som arbeider på skolen lettere skal fange opp mistanke om og få kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Plikten til å følge med sikrer at en ansatt eller en skole ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at de ikke visste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

Plikten til å følge med må leses i lys av formålet bak bestemmelsen og at det derfor innebærer en plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Følge med-plikten må tilpasses de konkrete omstendighetene rundt elevene og ved skolen. For eksempel har elevenes alder, elevgruppens sammensetning og forhold ved skoleanlegget betydning for hvordan skolen plikter å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø.

Plikten kan innebære alt fra inspeksjonsordninger til tilsyn i garderober. Det er i det hele tatt viktig at alle som arbeider på skolen har lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med. Her er det også viktig å understreke elevenes rett til medvirkning. Elever er en svært viktig kilde til informasjon for skolen. Det kan for eksempel være nyttig å involvere elevene for å finne ut om det er noen bestemte steder på skolen som de ansatte bør følge særlig med på, eller om det er bestemte elevmiljøer de ansatte bør være oppmerksomme på.

Skolen har et skjerpet ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet. Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar. Skolene må kjenne til at enkelte grupper elever er overrepresentert blant de som krenkes. Det er derfor viktig at skolene følger særskilt med på hvordan disse elevene har på det skolen.

Plikt til å undersøke

Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.

Siden elevene har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, gjelder skolens plikt til å undersøke mer enn de tilfellene der en elev er utsatt for mobbing og krenkelser. Undersøkelsesplikten er heller ikke avgrenset av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen. Hvis grunnen til at eleven opplever mistrivsel er forhold utenom skoletiden og utenfor skolens område, har likevel skolen undersøkelsesplikt så lenge elevens skolemiljø påvirkes negativt av det.

At en elev selv sier fra om krenkelser eller at han eller hun ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, utløser alltid en plikt for skolen til å undersøke saken nærmere. For å kunne oppfylle tiltaksplikten og sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon, må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier ifra.

Plikten til å undersøke innebærer at skolen undersøker elevens opplevelse av skolemiljøet, ikke at skolen skal skaffe og vurdere bevis for eller mot at eleven er blitt krenket eller mobbet. Hvor grundige undersøkelser skolen skal sette i gang vil bero på skjønn, og det avhenger av hva slags situasjon man står overfor i hvert enkelt tilfelle. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevens omgivelser som påvirker hvordan han eller hun opplever skolemiljøet. En undersøkelse kan også innebære å avklare og opplyse om forhold tilbake i tid eller om forhold utenfor skoletiden og skoleområdet, dersom slike forhold påvirker elevens hverdag på skolen.

Digitale krenkelser

At årsaken til elevens mistrivsel skyldes forhold utenom skoletiden eller utenfor skolens område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med digitale krenkelser. I slike tilfeller skjer krenkelsene typisk utenom skoletiden. Hvis de digitale krenkelsene fører til at eleven opplever mistrivsel ved å være på skolen, utløser dette aktivitetsplikt for skolen selv om krenkelsene har skjedd utenom skoletiden og utenfor skolens område.

I semester A skal du jobbe mest med å kartlegge og analysere miljø og krenkelser. Noen steder kaller vi dette avdekking. I lovteksten benyttes begrepene følge med og undersøke.

I § 9 A-4, om aktivitetsplikten, finner vi følgende formuleringer:

– Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø…
– Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Plikten til å følge med og undersøke henger sammen med elevens rett til et trygt og godt skolemiljø (§ 9 A-2) og kravet om nulltoleranse for krenkelser (§ 9 A-3).